Ørland kirke, Brekstad, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge [1]
Faddere: gbr. Johan Bretting og h. Johanna, fisker Halvdan Brandvik, tj.pike Asbjørg Kristvik
forældre: grb. Birger Kristiansen Berg og h. Margot Ludvikke Martinsdtr., bopæl: Berg
Avisutklipp - Jeg sparker litt, for syns skyld...
Bjørg Berg har skrevet bok om barndomstiden i Bjugn (Fosna-Folket 2 Okt 1981)
Avisutklipp Kystforfatter jubilerer (Fosna-Folket 7 Jun 1996)
Avisutklipp - Jeg skriver om livet (Samhold-Velgeren 21 Sep 1985)
Notater
Minneord Bjørg Berg av Sturla Leth-Olsen (Fosna-Folket 23 Apr 2009)
Vi har mistet en av våre mest begavede kunstnere. Bjørg Berg var en ordkunstner, en replikkens mester. Dette er noe som sikkert blir sagt av mange i dag, når hun blir stedt til hvile i Gjøvik, hennes heimplass i mange år.
Men det var her ute ved Fosenlandet hun fikk den barndom og oppvekst som formet henne som forfatter. Hennes romaner bygger på ekte kjennskap til det miljøet hun vokste opp i.
Bjørg Berg ble født i Bjugn i 1926 som datter av Margot f. Brandvik og Birger Berg fra Opphaug. Foreldrene ble tidlig skilt, og hun hadde derfor ikke så nær kontakt med farfolket sitt på Ørlandet.
Hun vokste opp i Brandvikgrenda på nordsida av Bjugnfjorden blant fiskere, gårdkoner, småbrukere, frakteskute-mannskap og arbeidere på sildoljefabrikken. Gjennom barndom og ungdom lyttet hun.
Når samtalen heime i Myra gikk om hverdagslige ting og om dramatiske hendelser, da spisset Bjørg ørene og saug til seg. Når hun mange år seinere for alvor får fart på skrivinga, da dukker orda og vendingene opp,
og Bjørg strør dem med gavmild hånd ut til leserne. Det er derfor vi leserne er så betatt av Bjørgs romaner. Vi kjenner oss igjen. Hun rører ved strenger fra ei tid som egentlig er forbi, ei tid som vi elsker å mimre om, som vi elsker å bli berørt av.
Få har som Bjørg skildret folket her ute i Fosen på en så tilforlatelig måte. Mange ganger blir skildringene så autentiske at det er umulig å bortforklare at det er Anna Langhaugen eller andre navngitte personer Bjørg skriver om.
Vi klapper igjen boka etter å ha lest siste side og utbryter: "Ja, akkurat slik va' dæm!" Bjørg Berg har bidratt til å gi oss ute ved Fosenlandet en identitet. Sjølsagt har hun ikke vært aleine om dét,
men hun har tydeligere enn noen annen fått oss til å tro at vi har en svært uttrykksfull dialekt med komiske underfundigheter og stor u-uttalt visdom. Bjørg har også tatt vare på en viktig del av vår lokale historie gjennom rotekte miljøskildringer.
Fjorten romaner rakk Bjørg å gi ut, alle på Aschehougs forlag. Skrivinga kom hun for alvor i gang med da hun bodde på Røros. Hun debuterte med en novellesamling, Ballade i Moll, i 1968. Men Bjørgs mest leste bøker er nok trilogien om Maren-Anna:
Bendiks datter, Maren-Anna og Kvinnelabyrinten. Her skildrer hun oppveksten til ei jente som følte at hun var litt forskjellig fra de andre. Kanskje ga Bjørg noe av seg sjøl i disse skildringene? Også i trilogien Under Torvbuliene,
Døtre av folket og Fullmånedansen henter Bjørg handling en fra sitt barndomsmiljø på nordsida av Bjugnfjorden. Bjørg Berg var en av de første forfatterne som ga de tyske okkupasjonssoldatene et ansikt. Trilogien Tarehjertene,
Syndens sold og Kråkeslottet (1988-1991) skildrer hvordan krigen og krigsoppgjøret virker inn på menneskene som bor i et lite samfunn på Trøndelagskysten. Etter Kråkeslottet kom ikke Bjørg i gang med flere rom aner.
På et godt besøkt foredragsmøte arrangert av Bjugn Folkebibliotek rundt 1993 fortalte Bjørg villig om sitt forfatterskap, og at hun hadde lyst til å skrive mer om det miljøet hun var en mester i å skildre. Men slik ble det altså ikke.
I stedet får vi nøye oss med å ta fram skildringen av jentungen som studerer spyflua i vindusposten som surrer og ynker seg mens den sakte blir drept av kongroa.
Eller lese om Siri i Fullmånedansen som i all hemmelighet sender inn sin første novelle til avisa - og blir antatt. En kunstnersjel har gått bort. Vi lyser fred over Bjørg Bergs minne.
[S140] Klokkerbok for Ørland, Sør-Trøndelag, (Digitalarkivet).
Sør-Trøndelag fylke, Ørland i Ørland, Klokkerbok nr. 659C04 (1913-1938), Fødte og døpte 1926, Side 115: https://www.digitalarkivet.no/kb20050407021208
[S140] Klokkerbok for Ørland, Sør-Trøndelag, (Digitalarkivet).
Sør-Trøndelag fylke, Ørland i Ørland, Klokkerbok nr. 659C04 (1913-1938), Viede 1926, Side 280: https://www.digitalarkivet.no/kb20050407021363
[S881] Avis, Arbeidets Rett 26.01.1951, Det lyses for, side 3.